Denne uka, Vergen publisert et omfattende blikk på den svært populære arganoljeindustrien og hvor mange av dine favoritt hår- og hudprodukter som er laget. Og selv om du kanskje visste at arganolje kommer fra Marokko, visste du sannsynligvis ikke de alvorlige sosiale og miljømessige problemene som omgir produksjonssyklusen.
Stor etterspørsel etter oljen har forårsaket en forstyrrelse i måten kvinnelige arbeidere behandles på og har akselerert avskoging av argantrær. Vi snakket med Nicholas Magnan, en assisterende professor i landbruks- og anvendt økonomi ved University of Georgia og en medforfatter av en studie fra 2011 om arganoljeproduksjon publisert i Prosedyrer fra National Academy of Sciences. Magnan, som tilbrakte tid i Marokko i 2009, brøt sammen hva forbrukerne burde vite om arganoljeprodukter.
Argan-oljeproduksjon truer argan-trær, som spiller en viktig rolle i Marokkos miljø. Argan -trær har alltid vært ekstremt viktige for miljøet i Marokko. I 1998 var et område hvor trærne vokser
erklært et biosfæreområde av UNESCO, fordi argan trær spiller en avgjørende rolle for å forhindre jorderosjon og vedlikeholde vannressurser. Når skjønnhetsbedrifter oppdaget oljens fuktighetsgivende egenskaper, ble det stadig mer populært å høste oljen fra nøtten på frukten av treet. Etterspørselen etter arganolje har forårsaket noen tilfeller av "aggressiv høsting." Mens de fleste tror at arbeidere høster oljen bare fra frukt som har falt av treet, "noen mennesker slår trærne med pinner for å få frukten til å falle fra trærne raskere, og det er ikke bra for trærne," Magnan sier.I begynnelsen av argan-oljeboomen ble det opprettet vellykkede fair-trade-kooperativer for å fremme sosial og økonomisk forbedring blant marokkanske kvinner. "Disse kooperativene gir marokkanske kvinner en sjanse til å jobbe og sosialisere med kvinner utenfor deres familier og deres umiddelbare nærhet," sier Magnan. "I området har mange kvinner aldri forlatt landsbyen, og noen har knapt forlatt huset fordi det er et mannsdominert, tradisjonelt samfunn. Men da muligheten oppstod for kvinnene å tjene mye penger med disse kooperativene, var menn mye mer mottakelige for kvinner som er mobile og samhandler med andre. "Mange kooperativer har også opprettet leseferdighetsprogrammer og forretninger opplæring.
Nylig har imidlertid større selskaper stilt mindre på disse kooperativene. Arganfrukt må skrelles for å få oljen, en arbeidskrevende prosess. I kooperativene jobber kvinner sammen og danner sterke bånd. "Det som vanligvis skjer er at kvinnene vil sitte rundt i en sirkel med store hauger med kjerner og snakke og samhandle i timevis," sier Magnan. Men noen ganger inngår de større selskapene kontrakt som jobber med kvinner som arbeider selvstendig hjemme. "Hvis kvinner gjør dette arbeidet hjemme, mister du det sosiale aspektet." Fordelene med lese- og skriveopplæring og samarbeid er også tapt. "Det er en av de første tingene å gå," sier Magnan. Endelig - og kanskje viktigst - kvinners lønn påvirkes. - Med kooperativer fordeles fortjenesten blant medlemmene, så de får garantert en rettferdig lønn, sier Magnan. "Med firmaer vil det ikke nødvendigvis være tilfelle."
Så hvordan kan vi komme tilbake til å sikre en bærekraftig samarbeidsmodell innen arganoljeproduksjon i Marokko? Magnan sier at vi må bli mer bevisste på hvilke selskaper som eksplisitt sier på flaskene at de henter oljen fra "fair-trade-sertifiserte" kooperativer. I følge en studie fra 2013 er FLO/Max Havelaar-merket, det første globale fair-trade-merket, en "garanti for kvalitet, respekt for riktig arbeidsforhold og en skikkelig inntekt for produsentene. "Det ser ut til å være bare et kooperativ som er FLO/Max Havelaar -sertifisert messe handel: Tighanimine -kooperativet ble grunnlagt i 2007. "Tighanimine gikk gjennom bryet med å få fair-trade internasjonale sertifisering," sier Magnan. "Det er ikke en enkel eller billig prosess fordi du må søke og betale for inspeksjonene. Så andre steder kan faktisk ha samme praksis, men ikke etiketten. "
Det er veldig vanskelig å finne ut om et produkt er fair-trade-sertifisert, men det er verdt å gjøre undersøkelser. Selv om mange produkter ikke eksplisitt sier at de er fair-trade-sertifisert på flaskene, betyr det ikke at de ikke kommer fra oljen fra sertifiserte fair-trade-kooperativer, sier Magnan. Han gjetter at mange selskaper godt kan være fair trade, men ikke har sertifisering. Rachel Barré, som driver bærekraftig sourcing for L'Oréal Research and Innovation, fortalte Vergen at selskapet jobber med et ikke -statlig byrå kalt Yamana for å sikre samfunnsansvar når det gjelder høsting av arganolje. Barré sa at samarbeidsinitiativene er for å sikre at kvinnene "må få tilgang til utdanning [og] forstå hva som er forretning,... hva er styresett, hva er demokrati ..."
Bunnlinjen, sier Magnan? __ "Se etter fair-trade-etiketter i den utstrekning det er mulig; undersøke standardene som sertifiseringsorganer, som Fair Trade USA og Fair Trade International, krever; og kjøp direkte fra kooperativer (og bekreft at de faktisk er kooperativer gjennom internettforskning - mange besøker disse stedene og blogger om dem). "__
Vi kommer i gang: Tounarouz arganolje, et merke som selges over hele Europa er laget av 60 kvinner i Tighanimine -kooperativet. L'Oréal virker også seriøst med "sosialt ansvarlig" innkjøp. Ifølge nettstedet deres lanserte de et "solidarity sourcing" -program i 2010. (Å, og bare fordi produktet ditt er merket organisk, betyr det ikke at det er rettferdig handel. "Organisk har ingenting å gjøre med at kooperativer eller kvinner får rettferdig lønn eller blir utdannet," sier Magnan. "Det har bare å gjøre med produksjonsmetoder.")
Likte du dette innlegget? Sjekk disse:
• De 11 beste kokosolje -skjønnhetsproduktene
• Er Marula Oil hemmeligheten bak perfekt hud og hår?
• De 4 tingene du ikke vet om ansiktsoljer